Mer om Arv

Mer om Arv

Innledning arveoppgjøret

Når noen i nær familie dør er det mange forhold som må ivaretas på en god måte. Ofte er arvingene i en følelsesmessig sårbar situasjon, der enkle spørsmål fort kan bli vanskelige og mindre uenigheter og misforståelser kan eskalere til større konflikter. Nylig trådte ny arvelov i kraft og endret eller justerte flere godt etablert regler. Dette kan bidra til usikkerhet om hva som er gjeldende rett i akkurat din sak. I slike situasjoner kan det være godt å ha profesjonell hjelp, både til å utføre de praktiske gjøremål rundt arveoppgjøret og å avklare de rettslige spørsmålene som oppstår når man mister en nærstående. God planlegging og rådgivning om både jussen og de mellommenneskelige relasjonene, er ofte den beste løsningen for at arveoppgjøret ikke skal være belastende på relasjonen mellom de berørte.

Våre advokater på Gjøvik har god kunnskap og lang erfaring med spørsmål om arveoppgjør og prosessen som følger med. Vi hjelper til med å bevare de gode relasjonene i familien og sørger for at alt det formelle blir ivaretatt på en rask og presis måte. Vi møter alle involverte parter med respekt og medmenneskelighet. Med fokus på å løse utfordringer og dempe konflikter, kan vi være en sterk støtte i en vanskelig tid.

Har du spørsmål om arv eller trenger hjelp til å løse en konflikt med nærstående som allerede har oppstått? Ta kontakt med oss for en uformell prat om hva våre advokater kan bistå med. Les gjerne også om hovedtrekkene i reglene om arv på siden vår

Pliktdelsarv

Det følger av arveloven at 2/3 av arvelaters formue er pliktdelsarv. En pliktdelsarv betyr at arvelater ikke disponerer fritt over denne delen av arven, og at arvingene har krav på et minimum av den avdødes formue. Formålet med en slik regel er at det ikke skal være mulig å gjøre et eller flere barn arveløse, at alle er sikret et minimum og en noenlunde rettferdig fordeling av arven. Ved den nye arveloven ble pliktdelsarven økt, slik at arvelater fritt disponerer over litt mindre av formuen. På den andre siden fikk arvelater på enkelte områder noe større frihet, blant annet ved å kunne bestemme at en enkelt arving skal motta arv ved en bestemt eiendel eller kontanter. En slik rett krever gyldig testament.

Den siste tredel av arven står arvelater fritt til å disponere over i et testament. Dersom det ikke skrives et testament som oppfyller lovens formkrav, vil hele formuen tilfalle livsarvingene.

Pliktdelsarvenes størrelse

Pliktdelsarven utgjør 2/3 av arvelaters nettoformue og kan gi arvingene en viss økonomisk forutberegnelighet og sikkerhet. Dette utgangspunktet for fordelingen av arven gjelder likevel ikke ubegrenset. Etter at den nye arveloven trådte i kraft er størrelsen på pliktdelsarven begrenset oppad til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som i dag tilsvarer omtrent 1,5 millioner kroner. Dette er en endring fra den gamle arveloven som hadde en beløpsgrense på en million. Endringen legger ytterligere begrensninger i arvelaters rett til å disponere over egen formue, noe som i den nye loven er forsøkt balansert med større frihet til å bestemme hvem av arvingene som får spesifikke ting. Arvelater står også fritt til å gi gaver helt uavhengig av reglene om pliktdelsarv. Gaver reiser andre spørsmål som det er viktig å reflektere over og som krever kunnskap om forskjellen mellom livs- og dødsdisposisjoner.

Betydningen av beløpsgrensen i pliktdelsarven, er at arvelater ikke plikter å tilgodese hvert enkelt barn med mer enn dette beløpet. Slik får arvelater større frihet til å bestemme og planlegge arven. Det gir arvelater blant annet muligheten til å kompensere for at andre barn har mottatt gaver tidligere i livet, og ellers prioritere slik arvelater selv ønsker eller finner det nødvendig. Beløpsgrensen i pliktdelsarven gjelder for hvert enkelt barns linje. Dersom en arving dør og dennes arv er begrenset til beløpsgrensen, vil arven på 15G fordeles mellom den avdøde arvingens barn. Helt sentralt for å begrense en arvings arv til 15G er at det må foreligge gyldig testament.

Du må bruke testament

Dersom arvelater har et ønske om å fordele arven på en annen måte enn det loven bestemmer, må det opprettes et testament. Erfaring viser at det ofte kreves andre dokumenter i tillegg til testamentet. Dette kan være avtaler med særkullsbarn, ektepakt og arveavtaler som virker sammen med testamentet. Planlegging av arv krever god forståelse av både familie- og arverett. Dersom næringsvirksomhet er en del av arven, vil det også kreves kunnskap om selskapsrett.

Skulle det være slik at testamentet lider av formfeil eller av andre grunner ikke er gyldig, vil hele eller deler av testamentet falle bort slik at arven blir fordelt etter lovens regler. Uenighet om testamenter er ofte sentralt i tvister om arv. Derfor er det viktig at testamentet oppfyller lovens krav, er skrevet med tilstrekkelig klarhet og har den nødvendige notoritet. Gjøvikadvokatene er eksperter på å sette opp testament og hjelper deg gjerne med dette som et ledd i rådgivningen.

Hva du kan gjøre mens du lever? – Livsdisposisjonen

Hva kan du gjøre mens du lever? Forskjellen på en livs- og dødsdisposisjon

En alternativ måte å fordele formuen på, er å gi bort gaver. Når du er i levende live, har du full rådighet over din formue. Det betyr at du kan gi bort og fordele det du har, uten at arveloven begrenser handlefriheten. Noen hjelper sine barn inn på boligmarkedet, andre hjelper barna økonomisk i studietiden. Forskjellsbehandling er lov og et privat anliggende. Slike valg kalles livsdisposisjoner og disse kan av og til oppfattes som urettferdige av andre nærstående, eller angripes av andre grunner etter at arvelater har gått bort. Gaver og andre overføringer av formuesgoder kan også komme i konflikt med arvelovens regler.

Dersom disposisjonene ikke har hatt en tilstrekkelig virkning for giver i levende live, kan domstolen kjenne vederlagsfrie overføringer ugyldige. Det formuesgode som er overført, vil da bli tilbakeført til boet og fordelt etter lovens regler, eller mottaker av gaven må tilbakeføre tilsvarende verdier til de øvrige arvingene. Dette kan bli både kostbart og skape konflikt rundt et arveoppgjør. Har du spørsmål om grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner eller ønsker å gi større formuesgoder i gave til en arving, bør du ta kontakt med advokat som kan vurdere de faktiske forhold og risikoen ved disposisjonen.

Arv til ektefelle

Den gjenlevende ektefellen har krav på arv etter arvelovens regler. Hvor mye vil bero på den konkrete situasjonen, herunder om den avdøde ektefellen hadde barn og om foreldre eller søsken var i live på tidspunktet vedkommende gikk bort. Når den avdøde ikke hadde barn, foreldre eller søsken i live, vil den gjenlevende ektefellen arve hele den avdødes formue dersom dette ikke er begrenset ved et testament. Loven har også en viktig sondring mellom ektefeller og samboere. Dersom gjenlevende ikke var gift, er det andre regler som gjelder.

Ektefellens arv kalles ektefellearv. For ektefellen gjelder det også en minstearv, slik at han eller hun aldri kan gjøres arveløs. Størrelsen på denne minstearven er fire ganger folketrygdens grunnbeløp, noe som i skrivende stund vil utgjøre omtrent 400 000 kroner. Det som er særegent med ektefellearvens minimum, er at den går foran livsarvingenes pliktdel. Når den samlede nettoformuen til avdøde er mindre enn minstearven, vil altså gjenlevende ektefelle arve alt.

Når den avdøde ikke har livsarvinger vil arvelaters nærmeste slektsarvinger være berettiget til arv etter den avdøde. I disse tilfellene har gjenlevende krav på halvparten av arven, men også her har ektefellen krav på minstearv. Denne er i dag på seks ganger grunnbeløpet, ca. 600 000 kroner.

Gjenlevendes arverett kan begrenses ved bruk av et testament. Som ved fordeling av arv ved testament for øvrig, må testamentet oppfylle lovens formkrav, men overfor ektefellen er det et ekstra vilkår for at disposisjonen skal være gyldig. Ektefellen må også ha fått kunnskap om testamentet før arvelateren dør. Er testamentet ukjent for den gjenlevende, vil altså de disposisjoner som begrenser gjenlevedes arv falle bort. Dette vilkåret kan skape betydelige bevisproblemer og følgelig også konflikter. Når ektefellens arverett skal begrenses i testament, er det derfor ekstra viktig at lovens krav oppfylles og at alle uklarheter rundt kunnskapskravet er på det rene. Som din rådgiver under arveplanleggingen kan vi sørge for den nødvendige klarhet rundt disse spørsmålene. Vi er her for deg og dine nærmeste for å sørge for at også de siste ønskene kan realiseres, med minst mulig konflikt og usikkerhet for de involverte parter.

Samboere

Dersom gjenlevende ikke var gift oppstiller loven egne regler. Samboere har som utgangspunkt ikke krav på arv, men i to tilfeller gir loven samboer en rett.

For det første gjelder en rett til arv når gjenlevende samboer og avdøde har, har hatt eller venter felles barn. Denne arven er begrenset til fire ganger grunnbeløpet og har forrang for andre slektsarvingers rett til arv. Denne retten til arv kan begrenses ved testament, og som for ektefeller gjelder et kunnskapskrav for at testamentet skal være gyldig.

For det andre er samboere uten felles barn gitt en fortrinnsrett overfor arvelaters livsarvinger når dette er fastsatt i et testament. Også her gjelder et tak på fire ganger grunnbeløpet. I disse tilfellene er det ikke noe kunnskapskrav overfor gjenlevende samboer, derimot så stiller loven krav til lengden på samboerskapet. For at gjenlevende samboer skal få en forrang fremfor livsarvingene, må samboerskapet ha vart i minimum fem år.

Uskifte

Arvelovens regler om uskifte er svært praktiske og sikrer gjenlevende muligheten til å fortsette sitt liv uten altfor store økonomiske og sosiale utfordringer. Med ordet uskifte menes at arven ikke skiftes eller fordeles til arvingene, men isteden går inn i gjenlevende ektefelles formuesmasse. En direkte konsekvens av dette er at livsarvingers arv blir utsatt frem til gjenlevende fordeler arven eller selv dør.

Arvelovens regler om uskifte gir altså ektefellen rettigheter fremfor avdødes øvrige livsarvinger. Gjenlevende overtar alt det den avdøde eide på dødstidspunktet og får etter loven vide fullmakter til å disponere over formuen som sin egen.

Fra disse hovedreglene er det oppstilt viktige unntak, der det mest praktiske er tilfellene der avdøde hadde særkullsbarn. I disse tilfellene kreves det samtykke fra særkullsbarna for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo. Også dette er en kilde til konflikt og uklarhet, konsekvensene ved feil kan bli belastende for de involverte og vi ser i dag mange sammensatte familier som aktualiserer problemstillingen. Det kan være aktuelt å forebygge konflikt ved å inngå avtaler med særkullsbarna som sikrer at alle parters hensyn blir ivaretatt. Les gjerne mer om arveplanlegging eller ta kontakt med Gjøvikadvokatene for bistand.

Opprettelse av uskifte

Så lenge ikke annet er bestemt ved testament som ektefellen kjenner til, kan gjenlevende selv ta beslutningen om å overta avdødes bo. De relevante skjemaer for uskifte finner du her. Gjenlevende skal også motta de nødvendige skjemaer fra tingretten når den får melding om dødsfallet. Våre advokater har lang erfaring med arveplanlegging og kan bistå med råd og veiledning i denne prosessen.

Når gjenlevende sitter i uskiftet bo – hva er lov?

 Å sitte i uskifte innebærer stor frihet til å forvalte avdødes formue, men denne friheten er også underlagt visse begrensninger. Å gi bort fast eiendom som tilhører uskifteboet er underlagt en slik begrensning og er ikke lov. Andre gaver som står i misforhold til boets størrelse er også forbudt etter loven. Slike overdragelser kan likevel være lovlige, dersom det foreligger en tydelig avtale mellom den som sitter i uskifte og de øvrige arvingene. Dette er vanskelige vurderinger der grensene kan være uklare.

Skifte av uskifteboet i live

Gjenlevende kan fritt velge om vedkommende ønsker å sitte i uskifte. Under tiden der gjenlevende sitter i uskiftet bo, står vedkommende også fritt til å skifte boet når han eller hun ønsker det. Når boet da skiftes, vil arvingene få sin del og den gjenlevende ektefelle tar sin ektefellearv etter avdøde.

Sammensatt skifte.

Dersom lengstlevende ektefelle velger å skifte boet står man overfor noe man kaller et sammensatt skifte. Ved et slikt skifte vil det først bli foretatt en deling av ektefellenes formuer etter ekteskapsloven. Deretter fordeles arven etter arvelovens regler, der lengstlevende ektefelle har krav på ektefellearv. Her er flere regler og lover i spill. Det er lett å bli usikker på hva som er den beste løsningen i den konkrete saken. Hos Gjøvikadvokatene har vi erfaring med disse vurderingene og kan gi deg den beste rådgivningen ved spørsmål om et sammensatt skifte.  

Skifte av uskifteboet ved død

Når den som sitter i uskiftet bo dør, er det den samlede formuen som skiftes. Livsarvingene vil da ta sin arv og særkullsbarna mottar arv i henhold til avtalen om uskifte.

Forskudd på arv

Forskudd på arv er en overføring av et formuesgode til en livsarving, og som senere skal avkortes ved arvefallet. Et forskudd på arv må holdes klart adskilt fra gaver mellom for eksempel foreldre og barn, som etter sin art ikke skal trekkes fra når arven skal fordeles mellom arvingene. Avkortningen skal som utgangspunkt skje krone for krone, uten at det foretas en verdijustering.

Forskudd på arv er en kilde til konflikt mellom arvinger og det kan lett oppstå spørsmål som vanskelig lar seg avklare og bevise. Ved forskudd på arv er det viktig at det skrives ned hva som er avtalt og at alle parter er kjent med forskuddet.  Hos Gjøvikadvokatene har vi lang erfaring med avtaler om forskudd på arv. Ta kontakt med oss for å avklare vanskelige grensespørsmål eller for å sette opp avtaler som skaper klarhet rundt disposisjonene.

Særkullsbarn og arv

Et særkullsbarn er barnet til den ene parten i et ekteskap. Særkullsbarnet er da bare livsarving til den avdøde og ikke den gjenlevende ektefelle eller samboer. Det får betydning for arveplanleggingen og situasjonen etter at arvelater har gått bort.

Hvordan sikre gjenlevende ektefelle eller samboer

En sentral problemstilling i familier med særkullsbarn er hvordan man sikrer gjenlevende på best mulig måte. Her kreves det at man oppretter de nødvendige dokumentene selv. Når man ikke er gift med sin nye partner, må det opprettes en samboerkontrakt. Er arvelater gift på nytt, kan være nødvendig med en ektepakt. Og i alle tilfeller må det opprettes et testamente. I slike sammensatte familieforhold kan det være nødvendig med god planlegging for å sikre at arven fordeles slik man selv ønsker.

Særkullsbarns rett på arv

Arvelovens utgangspunkt er at barn har en rett på arv etter sine foreldre. Loven tar her ikke hensyn til om foreldrene lever sammen, er gift eller bor hver for seg på tidspunktet for arvelaters død. Et særkullsbarn har ingen rett på arv etter foreldrenes nye ektefelle/samboer. En slik rett på arv må da ha et annet rettslig grunnlag, her er opprettelse av testament den eneste løsningen.

Også for særkullsbarn gjelder reglene om pliktdelsarv. Disse innebærer at 2/3 av avdødes formue skal tilfalle arvingene og arvelater kan ikke, selv ikke med et testament, gjøre sine barn arveløse for å ivareta gjenlevende. Et testament som bryter med lovens regler, vil kunne kjennes ugyldig dersom det bringes for domstolene.

Derimot så kan særkullsbarns arv begrenses ved bruk av testament. I dag er arvelater gitt en rett til å begrense arven til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Noe som i dag utgjør omtrent 1 500 000 kroner. For at denne begrensningen skal kunne gjelde, må avdødes bo være av en viss størrelse og det er kun når det er stort nok, at arvelater har en rett til å begrense arven.

Fremtidsfullmakt

En fremtidsfullmakt er et verktøy som gir deg anledning til å bestemme hvem som skal ivareta dine interesser dersom det oppstår behov for dette. Alternativet til selv å velge fullmektig er at Statsforvalteren oppnevner en verge for deg. Å selv få bestemme hvem som skal foreta disposisjoner på egne vegne oppleves av de fleste som et trygt og godt alternativ.

Vi kan alle rammes av forhold som setter oss ute av stand til å treffe de viktige avgjørelser i livet. Sinnslidelser, demens, ulykker eller annen alvorlig sykdom kan føre til man ikke lenger kan ivareta seg selv og egne interesser. Å finne en person som du stoler på og som treffer beslutninger slik du selv ville gjort, vil gi en trygghet og visshet om at dine ønsker og vilje likevel kan gjennomføres.

I Gjøvikadvokatene har vi lang erfaring med å sette opp fremtidsfullmakt til en fastpris på 3375,-

Når vi ikke lenger kan ivareta egne interesser er det vergemålsloven som kommer til anvendelse. Vergemålsloven definerer en fremtidsfullmakt slik:

«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sin interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten»

Med «fullmaktsgiver» menes den den som oppretter fullmakten. Med «fullmektig» mener loven den eller de personene du selv peker ut til å ivareta dine interesser. Ordningen med fremtidsfullmakt er som utgangspunkt gratis og du kan skrive fullmakten selv. Dersom du velger en advokat som rådgiver, må du betale for denne tjenesten.

Les om fremtidsfullmakt på lenkene under:

En fremtidsfullmakt vil kunne sørge for at du får dine interesser ivaretatt. Dette vil omfatte en rekke forskjellige type forhold, herunder blant annet sosiale og økonomiske avgjørelser. Det kan være den siste muligheten til å gjøre din mening gjeldende. En fremtidsfullmakt kan bidra til å dempe uenigheter om hvem som skal treffe hvilke beslutninger og legge til rette for uavhengige vurderinger og avgjørelser. Og viktigst, at din vilje er rådende mens du fortsatt lever. Fullmakten gir også trygghet til den du har valgt som fullmektig til å treffe de rette valgene.

Å velge fullmektig kan også være et sårt og vanskelig tema. Gjøvikadvokatene har lang og bred erfaring med planlegging av arv og utferdigelse av fremtidsfullmakt. Vi kommer på hjemmebesøk der det er ønskelig eller nødvendig. Dersom du ønsker en nøytral fullmektig uten egeninteresser i de beslutninger som fullmakten er ment å favne, kan en av våre advokater opptre som støtteperson og fullmektig for deg.

GjøvikAdvokatene

Kontakt oss

Kontakt advokat

Nyttige lenker og dokumenter